Spartaguttas Blogg

Har du noen gang lurt på hva slags by Stavanger er som kan produsere så mange kortsinte, ydmyke og sympatiske brukere på Aftenposten sin Hockey-debatt? Det spørsmålet har hvertfall streifet meg på mer enn en annledning.

Stavanger har en rik historie, men siden dette først og fremst er en reiseguide så skal jeg holde meg til stikkordsform i kronologisk rekkefølge.

sild, pest, brann,brann, tyfus, brann, brann, brann, krig, krig, hermetikk, olje, sandvolleyball.

Ja det er ganske mye historie å svelge på en gang, men over til hockeykulturen.

Som hockeysupporter så er det viktig å kjenne de de lokale skikkene. Dette folket har spilt ishockey lenger enn hockey har blitt spilt. Hvis ishockey skal sies å ha et urfolk, så må det være disse hallsliterne, og såklart i et så historiskt rikt miljø, så danner det seg rekke uskrevne regler: (Så sant de ikke har blitt skrevet ned siden sist Sparta-supportene var der)

• Bortesupportere klapper ikke i Stavanger
• Bortesupportere skriker ikke i Stavanger
• Bortesupportere skal ikke stå i Stavanger.

Ved brudd på en eller flere av disse lovene medfører evig syt, trusseler om bank og utkastelse.

Det stilles også en rekke krav til hjemmesupporterne, disse inkulderer, men er ikke begrenset til.

• Du skal klappe til krampen tar deg.
• Alle avgjørelser dommeren tar mot ditt lag er feil.

Sistnevnte er jo også en seirende oppfattning blant flere Sparta-supportere også, så det er ingen tvil om at også vi begynner å få hockeykultur i blodårene. Gledelig.

Oilersjentene er en gruppe unge jenter som danser under kamp, jeg tror det heter ”cheerleader” på den lokale dialekta. Dette er en genistrek for å tiltrekke grisete gubber i alderen 50-60 år. Denne demografiske gruppen som med sine lodd- og pølsevaner er livsviktig for å holde i gang et dugelig ishockeylag i gang. Men Oilersjentene danser ikke bare i pausene, herregud hvor harry hadde ikke det vært!? Oilersjente driver også med hockeyopplysning, her ser du lærer et barn icing regelen ved hjelp av et blått garn, interaktiv læring.

Dialekta er vanskelig å forstå, eller forsta, som de sier, de blander nemlig å og a-endinger. Forstår du ikke hva de sier, så er det ikke noe man nødvendigvis bør finne seg i. Barna lærer seg bokmål på skolen (og de elsker det), og kan enkelt bytte over til dette, alt annet er en provokasjon.

Severdigheter:

Norsk Hermetikkmuseum.

Ble du tatt av jernbanemuseet jeg anbefalte på Hamar, så kommer du til å elske Norsk Hermetikkmuseum, eller Hermå, som det også kalles lokalt på folkemunne. (Det er i minste hva jeg hadde kalt det). Jeg siterer fra deres hjemmeside:

” I detalj kan man følge arbeidsprosessen fra den ferske fisken kommer inn i fabrikken til de ferdige hermetikkboksene forlater huset.”

Det er som museumsfortagerne har lest mine innerste ønsker.

Norsk oljemuseum

Norsk oljemuseum er et annet museum du kan besøke, men det sier seg selv at dette er en nedtur etter å ha sett Hermetikk museet, så det er kanskje best å holde seg borte fra denne.

Kongeparken.

Akkuratt som Liseberg, bare ikke magisk, også er det stengte på denne tiden av året.

Jeg ønsker å bruke denne spalten til å informere og opplyse Sparta-supportere om hjembyen til bortelaget. Det er stor risiko forbundet med å besøke en fjern og fremmed by. Mang en person har brent seg på å ikke kunne nok om de innfødtes sedvaner, skikker og lynne. Det finnes mange klassiske eksempler på hvor galt det faktisk kan gå. Hvem glemmer vel de stakkars sjelene som i fjor ikke ble opplyst om at det ikke er lov å heie på bortelaget i Stavanger? Jeg skal gjøre mitt for at slike episoder inntreffer igjen.

I årets andre treningskamp skal Sparta møte Storhamar. Destinasjon: Hamar.

Mjøsbygdene gjorde seg først gjeldende i vårt lands historie på slutten av norsk jernalder og Hamar ble fort et maktsentrum i dette området. Hvordan denne regionen kunne utvikle seg over tusen år før subsidier ble innført i Norge er en historisk gåte. Men man regner med at flaks hadde mye med saken å gjøre.

Denne regionen skylder også mye av sin rikdom til nettopp Sarpsborg. Hadde ikke handelsmennene fått dra skipene sine over land fra Alvim til Opsund i vikingtiden, så hadde Mjøsregionen forblitt en forglemt krok av vårt rike.

Faktisk har Hamar og Sarpsborg mye til felles. Begge er gamle bispedømmer. Begge har bare ruiner igjen av sin eldste kirke. Begge byene er brent av svenskene og mistet sin bystatus, for å så få den tilbake på 1800tallet.(Sarpsborg fikk den først) Hockey står sterkt i begge byer, men der stopper likhetene.

Selv om det er en relativt stor by i norsk målestokk, skal man ikke undervurdere hvor sterk bondekulturen er i denne byen. Ser man på politisk statistikk fra kommunen så vil man fort legge merke til at partiet kalt ”Andre” har 36% av stemmene. Først vil det kanskje slå deg hvor dumt navn ”Andre” er på et parti, deretter vil du kanskje lure på hvorfor 36% gidder å stemme på et parti som heter ”Andre”. På det tidspunktet burde det også slå deg at dette ikke parti, men et samlebegrep for diverse småpartier. Som vi vet betyr småpartier bare en ting, særinteresser. Disse partiene kan skrive partiprogrammet sitt på visittkort format og dele det ut. Disse programmene lyder noe slik som: ”Mer penger fra skattebetalerene til kua di”.

Men dere må ikke la dere lure til å tro at Hamar er en uskyldig bondepreget by hvor alle kjenner alle, kjører rundt i traktor og har på seg Felleskjøpet caps. Alle kjenner faktisk ikke hverandre. I Hamar skjuler det også seg en mørkere side. Hamar blir ikke kalt Nordens Chicago for ingen ting. Dette tilnavnet har den ikke fått pågrunn av at den ligger ved en stor sjø. Dette tilnavnet har den fått ene og alene pågrunn av sin kriminalitet.

Denne byen er kontrollert av organisert kriminialitet, nærmere bestemt den beryktede Hamarmafiaen. Denne grupperingen livnærer seg av å rane hoteller, samt true tvinge folk til å betale ”beskyttelsepenger”. Passer du ikke på deg selv kan du risikere å miste pengene dine, i verste fall kan du sove sammen med fiskene på bunn av Mjøsa innen kvelden er omme eller mystisk forsvinne inn i en skurtresker. Derfor oppfordrer jeg supportere som ønsker å ta turen til byen, å ikke bekle seg supportereffekter. Det gjelder å smelte inn lokalbefolkningen så godt som mulig, derfor kan det være lurt å plukke opp en Felleskjøp caps.

Severdigheter:

Det er alltid spennende å se Sparta spille, men Storhamar kan jo gjøre en hver kamp til et stort gjesp. Derfor tar jeg meg friheten å anbefale et par severdigheter du kan kombinere med en hockeytur. (klikk på severdighetene for å se bilde)

Norsk Tipping sitt hovedkvarter.

”This is where the magic happens”. Hver gang du ser lottoballene rulle rundt på TV så det fra Hamar. Få vet dette selv om NRK alltid sier ”Nå setter vi over til Hamar”. Kanskje fordi man er så opptatt av situasjonens alvorlighet, eller fordi man ikke tror at noe så magisk som en lottetrekning kan komme fra et ordinært sted som Hamar. Hamar er ikke bare Norges lottohovedstad, Viking Lotto trekkes også på Hamar, noe som intet mindre gjør Hamar til Nordens lottohovedstad! Hvis du lurer på hvorfor bygget er så stort og fint, så er det bare å tenke på hvor mye du har tapt på Oddsen de siste åra, ett spill utviklet nettopp i dette hovedkvaret for å loppe nordmenn for penger på ukedagene også.

Rådhuset

Når du ser rådhuset i Hamar, så ser du nok en gang til! Tror du ikke den ene veggen er skjev? Jeg vet ikke om noen annen bygning som kan sammenlignes med denne, med kanskje unntak av det skjeve tårnet i Pisa. Men det tårnet er som kjent ufrivillig skjevt, og det gjør ikke rådhuset i Hamar noe mindre unikt.

Vikingskipet

Byen har også historie. Vikingskipet er en ishall som ligner et vikingskip som ligger med bunnen opp. Dette høres kanskje utrolig harry ut, men i 1994 så var dette stor stas både i Hamar og resten av landet. Hallen er så stor at den sjelden, om aldri fylles, unntaket er når det arrangeres skøytesport. Da får Norge en nasjonal ereksjon av å være nest best i en sport som egentlig bare nordmenn og nederlendere bryr seg om. En god følelse som virkelig sitter i veggene i Vikingskipet.

Jernbanemuseet.

Før du stikker hjemover kan det være godt med litt åndelig føde. Jernbanemuseet veileder deg igjennom jernbanens historie i Norge. Det er en sterk historie som formidles, og du skal ikke se bort ifra at du kommer ut som et forandret menneske. Det finnes mennesker som deler livet sitt i før og etter de var på jernbanemuseet. Museeet har også sin egne 300 meter lange togbane, og da sier det seg selv at det går hardt for seg til tider.

Mjøsa

Norges største innsjø, og noe sånt som Norges mest forurensa vann. Da er det ekstra morro å tenke på at det er dette vannet pluss all dritten til oss sarpinger renner ut i Fredrikstad. La dette synke inn mens du tar en titt utover Mjøsa, dette vil da bli turens spirituelle opplevelse og lader batteriene før den lange turen hjem.