I dag er det faktisk den store håndkle-dagen. Dette er en tradisjon som startet noen år tilbake for å hylle forfatteren Douglas Adams, mest kjent for den fantastiske historien “The Hitchhikers Guide to the Galaxy“. Tradisjonen startet to uker etter at Douglas Adams døde den 11. mai 2001. Så den 25. mai bør alle vite at de skal ha med seg et håndkle på jobben, skolen eller hvor du nå enn vanker. :-)
Du kan lese mer om Towel Day hvis du klikker her, og jeg inkluderte også et par avsnitt fra boka der det forklares hvorfor det er viktig å alltid ha med seg et håndkle. Enjoy. Og fortsatt god håndkle-dag.
A towel, it says, is about the most massively useful thing an interstellar hitchhiker can have. Partly it has great practical value. You can wrap it around you for warmth as you bound across the cold moons of Jaglan Beta; you can lie on it on the brilliant marble-sanded beaches of Santraginus V, inhaling the heady sea vapors; you can sleep under it beneath the stars which shine so redly on the desert world of Kakrafoon; use it to sail a miniraft down the slow heavy River Moth; wet it for use in hand-to-hand-combat; wrap it round your head to ward off noxious fumes or avoid the gaze of the Ravenous Bugblatter Beast of Traal (such a mind-bogglingly stupid animal, it assumes that if you can’t see it, it can’t see you); you can wave your towel in emergencies as a distress signal, and of course dry yourself off with it if it still seems to be clean enough.
More importantly, a towel has immense psychological value. For some reason, if a strag (strag: non-hitch hiker) discovers that a hitch hiker has his towel with him, he will automatically assume that he is also in possession of a toothbrush, face flannel, soap, tin of biscuits, flask, compass, map, ball of string, gnat spray, wet weather gear, space suit etc., etc. Furthermore, the strag will then happily lend the hitch hiker any of these or a dozen other items that the hitch hiker might accidentally have “lost”. What the strag will think is that any man who can hitch the length and breadth of the galaxy, rough it, slum it, struggle against terrible odds, win through, and still knows where his towel is is clearly a man to be reckoned with.
-Douglas Adams, The Hitchhikers Guide to the Galaxy
Jeg lovet å skrive et dikt om min “wingman” Sara,
hun som er tøffere enn toget og de aller fleste kara.
Håret hennes er krøllet, ja hun er visst en sau,
og det hender nok stundom at hun får meg litt flau.
Pøbelstreker og tull det er hva man forventer,
når hun prøver å spleise meg med russejenter.
Det er alltid fart og spenning, ja sjeldent stille,
når man er ute og leker med Sara, den ville.
Så nå, Sara, håper jeg du blir fornøyd, du som elsker å være gjest på diverse blogger. ;-)
Mange av de som leser dette kjenner nok til den legendariske Morten “Møka” Pettersen. For de som ikke kjenner han, så kan jeg røpe at han er en gutt som er full av spillopper, og som ikke går av veien for å spille andre et lite puss. Og denne uken så var det jeg som ble offeret. Morten har nemlig fått satt inn bilde av meg på baksiden av Sarpsborg Arbeiderblad. Bildet er manipulert, og viser meg med en stooor fisk. (Sannsynligvis er vel originalbildet av Morten selv?) Han har også skrevet en liten reisehilsen fra Trond og meg. Med full navn selvsagt.
Det skal dog nevnes at dette var et svar på et tidligere kort som Trond, Dundun og jeg sendte fra “Morten” til avisa når vi var i USA.
Dere kan jo se selv, her er begge utklippene fra Sarpsborg Arbeiderblad:
Da fuglene kvitrer, det spirer og gror, klærne faller og det virker som at alle er glade og muntre. Glemt er vinterdepresjoner og kulde, nå blir dagene stadig lysere, varmere og mer innbydende. Folk er ute i sola, og livet leker.
Også har du oss da, hockeyfolket, som tillegger våren en helt annen dimensjon. For nå er det virkelig i gang igjen, det vi har gledet oss til hele sesongen. Det skal kjempes om troféet som får en hel hockeyverden til å holde pusten, som gir våren mening og guttepjokker drømmer. Et trofé som står på toppen av alle hockeygutters ønskeliste. Ingen får eie det, men bare drømmen om å én gang få løftet det over hodet er det som holder motivasjonen oppe. Jeg snakker om et trofé som får publikum til å skrike og voksne menn til å gråte. Jeg snakker ekte kjærlighet. Mange hevder at det er den aller vanskeligste pokalen å vinne i profesjonell sport; jeg snakker selvsagt om Lord Stanleys Cup.
Nå er det i gang igjen, og for første gang på 8 år er laget mitt, Los Angeles Kings, med i sluttspillet. Det blir med andre ord MYE hockey fremover. Vi gleder oss! :-)
Jeg utdeler forøvrig 10 poeng til den som kan fortelle meg hvem spilleren på bildet under er.
Så er hockeysesongen over for i år. Sparta fikk sølv i serien og røk i semifinalen mot Oilers. Litt skuffende med andre ord, men heller ingen krise. Det har vært oppturer og nedturer, og den største oppturen var naturligvis at vi slo ut stjernen i kvartfinalen. Likært. Det har dessverre vært en del nedturer også, så derfor gleder vi oss nå til neste sesong.
Og det er i slike stunder at man skal synge blå bobler litt stille for seg selv, og reflektere over hva sangen faktisk handler om. Det har ikke alltid vært rosenrødt å være Spartasupporter, men vi vender alltid tilbake, og vi skal alltid blåse blå bobler, blå bobler over alt! :-)
Tekst: Vi skal alltid blåse bobler,
blåe bobler over alt.
Sparta, vårt lag,
det gode sterke lag,
sang og jubel høyt mot tak.
Vi skal aldri glemme,
de blåe guttas kamp.
For vi skal alltid blåse bobler,
blåe bobler over alt!
På Sparta Amfi skal vi vinne.
Hele laget henger med.
Nå skal vi opp,
helt opp på topp.
Ja, Brevikgutta kommer i år!
La oss synge sangen,
om Norges superlag.
Ja, vi synger Spartasangen,
det er Norges beste lag!
I dag har det gått unna. Vi har vært i Central Park og hengt, loffet gatelangs i byen og sett på St. Patricksday festivitas, vært på hockeykamp i New Jersey og på en fancy resturant i et skeivt strøk. Hoftedansing har det også blitt, noe som det kommer video av ved en senere anledning. ;-)
Bøker, Reaksjoner, Svada | Simon | 
May 25, 2010 18:40 | 
Comments (5) 
Subscribe
Loading ...