Dikt om min “Wingman”, Sara

Jeg lovet å skrive et dikt om min “wingman” Sara,
hun som er tøffere enn toget og de aller fleste kara.
Håret hennes er krøllet, ja hun er visst en sau,
og det hender nok stundom at hun får meg litt flau.
Pøbelstreker og tull det er hva man forventer,
når hun prøver å spleise meg med russejenter.
Det er alltid fart og spenning, ja sjeldent stille,
når man er ute og leker med Sara, den ville.

Så nå, Sara, håper jeg du blir fornøyd, du som elsker å være gjest på diverse blogger. ;-)

Et nytt fjes

Dette ble skrevet en sen natt til ære for min nye venn. :-)

Et nytt fjes
Det har dukket opp et nytt fjes helt plutselig i mitt liv,
et fjes fullt av glede, så blid og positiv.
Hun er en fager pike som skaper mye latter,
og som viser meg ville filmer der mennesker spiser katter.
Jeg liker rare filmer, og denne var helt rå,
og min nye venn, Andrea, ja hun er ligeså.

Dette nye fjeset og jeg har forøvrig planene klare for en videoblogg, så det kan jo bli spennende. Jeg gleder meg i alle fall. Følg med!

Herlig(e) Morten!!

Det er mange som har gjort en fabelaktig innsats i innsamlingsaksjonen for Affrika! Først ut la Trond og Linn lista med sine 600 spenn, noe som nok ble en avgjørende faktor for at aksjonen ble så vellykket. Og det var ikke bare Trond og Linn som var generøse! Også Thomas Hermansen, Petter og Bitcha og Kay-Uwe var blant de som ga skikkelig fete summer! Og hele gjengen hang seg faktisk på! Fantastisk bra!

Men ingen kunne måle seg med Morten! Han endte til sist som den som ga aller mest med sine meget imponerende 700 kroner!! Det er bare å ta av seg hatten for denne mannen! :-) Morten gratuleres herved som den mest generøse i hele gjengen! I alle fall i denne omgang..!

I pur glede har jeg derfor spontan-skrevet følgende dikt:

I Oslo bor en gutt som sier “schpaa” og “wolla”,
han selger drøssevis av både Yaris og Corolla.
Men når han ikke selger biler som det står fres a´,
er Morten den reneste Moder Theresa.

Og som om ikke dette var nok,
hyller vi Morten i samlet flokk!
At det går an å være så snill og generøs,
til tross for at han er og blir en Oslo-tøs! :-D

Tusen takk til Morten, som også kan vente seg en gave når Effern kommer hjem fra Affrika!

Kongedikt!!

Ramla over et fabelaktig dikt, skrevet av to små fjortisberter!

Sjekk ut denne linken:
http://www.skoleforum.com/stiler/dikt/det.aspx?id=5718.

De som skriver prosa, er en bunch of loosah´! Hehehe….! :-D

En liten tur til hovedstaden

I går var min gode venn Mia og jeg på Oslotur. På dagens agenda stod shopping og hygge, og siden vi aktet å bruke mye tid på begge deler var det ikke annet å gjøre enn å stå opp grytidlig. Vel, vi stod ikke akkurat opp når hanen gol, men klokken 10:45 var vi i alle fall på vei til Oslo. Det er jo ikke gæernt til å være sovegriser som oss. Vi fikk det i alle fall til på utrolig vis, Mia bøttet nedpå med kaffe og jeg bøttet nedpå med smurf, og før vi visste ordet av det stod vi på Oslo S og stirret forskrekket rundt oss.

Med ett følte vi oss fryktelig små og redde, og jeg proklamerte med innlevelse fra et dikt jeg lærte på videregående:

“Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende narkomane.

Jeg ser, jeg ser . . .
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt . . .”

Nuvel, det var kanskje ikke sååå skummelt der. Det var faktisk nesten ikke skummelt i det heletatt, og etter bare 4-5 minutter var vi fortrolig med de narkomane og tiggerne som kom løpende etter oss som om de var kuer under vårslippet. Etter at Mia flashet sine velkjente biceps forsvant de som dugg for solen (klisjè klisjè), og vi kunne begynne å handle.

Og handling ble det! Etter en deilig baguett-frokost satte vi alle kluter til, og jeg kjøpte meg både sko og “jakke-genser” (veldig fornøyd med den!). En fin skjorte ble det også + ville Homer-sokker og en hemmelig ting. Også kjøpte jeg meg en DVD-box med Sopranos sesong 3. Mia på sin side tok det mer pent og nøyde seg med å kjøpe et kort lite skjørt! :-D

Etter å ha vela mye rundt i gatene hadde klokka blitt mye allerede og vi var sultne som ulver. Vi snubla inn på Egon og bestilte både biff og nachos, og mesket oss som aldri før. Det smakte sinnsykt bra for oss begge to, tror jeg vi kan si, og vi ble både gode og mette. Etter noen timer på Egon var klokka blitt sent og det var på tide å vende nesa hjemover. Mette, slitne og veldig fornøyde.

Vi kom for å hygge oss og for å handle, og jeg synes vi klarte begge deler veldig bra. Og for å ta den obligatoriske slutten på denne lille avhandlingen:

“Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur!”

Composed upon Westminister Bridge

Earth has not anything to show more fair:
Dull would he be of soul who could pass by
A sight so touching in its majesty:
This City now doth, like a garment, wear
The beauty of the morning; silent, bare,
Ships, towers, domes, theatres, and temples lie
Open unto the fields, and to the sky;
All bright and glittering in the smokeless air.
Never did the sun more beautifully steep
In his first splendour, valley, rock, or hill;
Ne’er saw I, never felt, a calm so deep!
The river glideth at his own sweet will:
Dear God! The very houses seem asleep;
And all that mighty heart is lying still!
-William Wordsworth (1770-1850)

Dette diktet er jeg nå i full gang med å analysere. På engelsk. Kult eller?? Hehe.. Det er ikke så lett, så hvis noen har bra tips så må dere være snille å sende dem inn med en gang! Innlevering er nemlig på torsdag…!

På den positive siden kan jeg nevne at jeg nå er nesten helt frisk. Jippiii!