Svensken på Berget

Jeg så et forunderlig syn når jeg var ute og cruiset her forleden. Tror du ikke at det var en svenske som har rigget seg til med flagg og greier på toppen av det velkjente Svenskeberget på Kurland i Sarpsborg?! Det må være liten tvil om at her er det selveste Svenska Kungen som holder hus.

Har du mer info om denne byorginalen så ta gjerne kontakt.

Towel Day

I dag er det faktisk den store håndkle-dagen. Dette er en tradisjon som startet noen år tilbake for å hylle forfatteren Douglas Adams, mest kjent for den fantastiske historien “The Hitchhikers Guide to the Galaxy“. Tradisjonen startet to uker etter at Douglas Adams døde den 11. mai 2001. Så den 25. mai bør alle vite at de skal ha med seg et håndkle på jobben, skolen eller hvor du nå enn vanker. :-)

Du kan lese mer om Towel Day hvis du klikker her, og jeg inkluderte også et par avsnitt fra boka der det forklares hvorfor det er viktig å alltid ha med seg et håndkle. Enjoy. Og fortsatt god håndkle-dag.

A towel, it says, is about the most massively useful thing an interstellar hitchhiker can have. Partly it has great practical value. You can wrap it around you for warmth as you bound across the cold moons of Jaglan Beta; you can lie on it on the brilliant marble-sanded beaches of Santraginus V, inhaling the heady sea vapors; you can sleep under it beneath the stars which shine so redly on the desert world of Kakrafoon; use it to sail a miniraft down the slow heavy River Moth; wet it for use in hand-to-hand-combat; wrap it round your head to ward off noxious fumes or avoid the gaze of the Ravenous Bugblatter Beast of Traal (such a mind-bogglingly stupid animal, it assumes that if you can’t see it, it can’t see you); you can wave your towel in emergencies as a distress signal, and of course dry yourself off with it if it still seems to be clean enough.

More importantly, a towel has immense psychological value. For some reason, if a strag (strag: non-hitch hiker) discovers that a hitch hiker has his towel with him, he will automatically assume that he is also in possession of a toothbrush, face flannel, soap, tin of biscuits, flask, compass, map, ball of string, gnat spray, wet weather gear, space suit etc., etc. Furthermore, the strag will then happily lend the hitch hiker any of these or a dozen other items that the hitch hiker might accidentally have “lost”. What the strag will think is that any man who can hitch the length and breadth of the galaxy, rough it, slum it, struggle against terrible odds, win through, and still knows where his towel is is clearly a man to be reckoned with.

-Douglas Adams, The Hitchhikers Guide to the Galaxy

Manipulert bilde av meg i Sarpsborg Arbeiderblad

Mange av de som leser dette kjenner nok til den legendariske Morten “Møka” Pettersen. For de som ikke kjenner han, så kan jeg røpe at han er en gutt som er full av spillopper, og som ikke går av veien for å spille andre et lite puss. Og denne uken så var det jeg som ble offeret. Morten har nemlig fått satt inn bilde av meg på baksiden av Sarpsborg Arbeiderblad. Bildet er manipulert, og viser meg med en stooor fisk. (Sannsynligvis er vel originalbildet av Morten selv?) Han har også skrevet en liten reisehilsen fra Trond og meg. Med full navn selvsagt.

Det skal dog nevnes at dette var et svar på et tidligere kort som Trond, Dundun og jeg sendte fra “Morten” til avisa når vi var i USA.

Dere kan jo se selv, her er begge utklippene fra Sarpsborg Arbeiderblad:

Det er den tiden av året igjen..

Da fuglene kvitrer, det spirer og gror, klærne faller og det virker som at alle er glade og muntre. Glemt er vinterdepresjoner og kulde, nå blir dagene stadig lysere, varmere og mer innbydende. Folk er ute i sola, og livet leker.

Også har du oss da, hockeyfolket, som tillegger våren en helt annen dimensjon. For nå er det virkelig i gang igjen, det vi har gledet oss til hele sesongen. Det skal kjempes om troféet som får en hel hockeyverden til å holde pusten, som gir våren mening og guttepjokker drømmer. Et trofé som står på toppen av alle hockeygutters ønskeliste. Ingen får eie det, men bare drømmen om å én gang få løftet det over hodet er det som holder motivasjonen oppe. Jeg snakker om et trofé som får publikum til å skrike og voksne menn til å gråte. Jeg snakker ekte kjærlighet. Mange hevder at det er den aller vanskeligste pokalen å vinne i profesjonell sport; jeg snakker selvsagt om Lord Stanleys Cup.

Nå er det i gang igjen, og for første gang på 8 år er laget mitt, Los Angeles Kings, med i sluttspillet. Det blir med andre ord MYE hockey fremover. Vi gleder oss! :-)

Jeg utdeler forøvrig 10 poeng til den som kan fortelle meg hvem spilleren på bildet under er.

Enda flere bilder fra Junaiten.

I dag har det gått unna. Vi har vært i Central Park og hengt, loffet gatelangs i byen og sett på St. Patricksday festivitas, vært på hockeykamp i New Jersey og på en fancy resturant i et skeivt strøk. Hoftedansing har det også blitt, noe som det kommer video av ved en senere anledning. ;-)

Håper du liker bildene!

Dyrisk antrekk, NHL-shop, Applestore, Godis og Standup (bilder)

Det går unna i USA. Vi har nå tilbragt litt halvannet døgn i New York, og det er langt i fra noe gamlehjem her. Vi har nemlig fartet mye rundt og koset oss “fælt”. :-) Jeg har kjøpt meg nytt kamera blant annet, noe som selvsagt er stas.

Her er det mange fancy butikker, som f.eks. NHL-shoppen, den stoore Applestoren på 5th Avenue, en godisbutikk med 3 etasjer og det som verre er. Vi har også reket mye rundt gatelangs, og tilbragt en del tid på koselige små kaféer.

Mandagskvelden var vi på standup, noe som var legendarisk. Vi tok sjangsen på å droppe in hos New York Comedy Club, og så vel i grunn for oss skikkelig profesjonelt opplegg. Men dette var en særdeles liten og brun sjappe, og det var ikke flere mennesker der enn at alle 20 visste at gutta bakerst i midten er “The Norwegian hockeyplayers”. Så det ble en del vitsing om dette, og Trond måtte blant annet fortelle om hvordan Linn kastet alle håndklærne hans.

Flere av komikerne holdt et sykt lavt nivå, men det var på et sånt plan at det faktisk ble humor bare å være der. Et par av dem trakk dog veldig opp for de andre. Det var blant annet en veldig koselig kar der som spanderte drikke på oss etter opptrednen sin, og kom bort og snakket etter showet. Han ble selvsagt kveldens helt, og han er nå vårt store Standup-Idol.

Nå er det påtide å krabbe til køys. I morgen blir det eventyr på Lower Manhatten, Madison Square Garden, og sikkert mye annet rart. Kos døkk med bildan!