Ja, hva skal man si. Dette er en film for spesielt interesserte. Og da tenker jeg på folk som er spesielt interessert i danseband.
Jeg var faktisk helt overbevist om at dette var en komedie etter å ha lest beskrivelsen av filmen, men neida, det er faktisk dramaet om en adoptert mørk gutt som drømmer om å synge i et svenskt danseband. :-) Etter én time av filmen så trodde Andreas og jeg at det endelig var slutt, men neida, det var så vidt i gang. Og jeg lo faktisk så jeg gråt når jeg så bak på coveret at denne filmen varte i 180+30 minutter.
Vel. Vi klarte faktisk sånn delvis å se den ferdig, men dette var sære saker. Et merkelig persongalleri, filming som bar preg av lavt budsjett, og avsindige mengder med dansebandsvisker fylte disse timene, og vi både lo og vred oss i smerte. Helt sikkert på feil steder i filmen. Så hvis du har noen timer å slå ihjel så kan du bare komme til meg og låne filmen, for jeg har faktisk kjøpt den. Hehehe! Juvelen i samlingen, vil nok mange påstå. ;-)
Men er du som meg, og verken interessert i danseband eller adopterte svensker, så er mitt klare råd. Ta heller en tur ut for å spill bingo.
I dag begynte jeg seilsesongen. Det ble en fortreffelig seiltur på Glengshølen, og jeg merker på meg selv at det blir ikke så alt for lenge til neste gang. Stas. :-)
Hæggis fikk også sin først tur, noe jeg dokumenterte på bildet over her. Sommer er fine greier. Tommelen opp!
Del 1:
Det er neimen ikke hver dag jeg rusler i dagligvareforretninger og får øye på ting som nesten får meg til å juble av glede, men et slikt øyeblikk hadde jeg så sannelig i dag. I den fine hylla på Rimi Yven fikk jeg brått øye på noe som fanget min interesse så til de grader; et nytt og lisensiert Pez-produkt!
Hello Kitty Fizzy Hearts heter snopet, og jeg kjøpte snarest to esker. Forventingene var store når jeg hadde kommet meg hjem og var klar for å gjøre en test. Og jeg ble på ingen måte skuffet. Oppe i esken lå det rosa og hvite pastiller som var hjerteformet og smakte himmelsk. Fizzy Hearts er virkelig en god beskrivelse, for disse hjertene var skikkelig “fizzy”. Man kan føle en småfrekk liten brusing når man har den på tunga, uten at det hele tar av i en hjernedød og smakløs bruse-frenzy. Nei, dette var rett og slett nam nam.
Et lite minus er det kanskje at esken og produktet er særdeles lite maskulint, men det bryr jeg meg svært lite om. Det smaker jo godt, og er i sannhet PEZ! :-D
Del 2:
Som om ikke dette var nok fikk jeg også en ekstra overraskelse i kveld, og denne gangen var det Kinder Overraskelse! :-) Jeg fikk nemlig et kjempestort Kinderegg som er fullt av overraskelser. Kan man egentlig ønske mer? :-)
En takknemlig og fornøyd Simon signer ut. Au revoir!
Det er ikke mer enn et par uker siden at jeg tok med meg en gjeng med bajaser fra “den andre byen” opp på Greåker Fort på en liten “inspeksjon”. Greåker Fort er jo kun en fin spasertur unna min leilighet, og et yndet mål for mange turer. Denne gangen var det altså med gjester fra lenger ned i elven, og la en ting være sagt med det samme; dette var en tur som virkelig falt i smak hos våre naboer. Alle sammen gav de seg nemlig over i nesegrus beundring over hvor flott dette stedet er.
Det begynte vel forsåvidt allerede på Opstad (Greåker). “Wow! Se på det flotte huset!”, “Ååå, nææ, så nydelig det er her”, “Tenk om jeg kunne få bo her a. For en drøm!” og lignende utsagn kom som perler på en snor, noe som naturligvis varmet mitt Sarpehjerte. Og gleden og begeisteringen til mine kjære venner ble ikke akkurat noe mindre etter hvert som vi nærmet oss toppen av fortet. Ja, jeg mener sågar å huske at jeg kunne se en og annen tåre i øyenkroken til rørte frekstinger.
Og en fin tur var det – også for meg selv. Det er nemlig aldri feil å spasere opp på Greåker Fort for å titte utover og nyte utsikten, samt å føle på en indre harmoni som senker seg i hele kroppen. En fabelaktig plass for refleksjoner og ettertanke, enten du er på egenhånd eller i selskap med andre.
Skulle du være interessert i å få oppleve en slik tur er det bare å ta kontakt med undertegnede. Jeg er nemlig ikke vond å be. Vi sees! :-)
Valentines Day er en dag som også enkelte nordboere har begynt å feire, og i år var også jeg med på moroa. Den 14. februar var jeg nemlig invitert på den hotteste Valentines-middagen i manns minne, hjemme hos Kristine og Lise i deilige Særp.
Kristine hadde bestemt seg for å lage tidenes middag denne dagen, og creme de la creme (Tabbisen, Holst, Hæggis og meg) var invitert for å ta del i den store begivenheten. Og la meg si det med én gang, det ble en kveld jeg ikke kommer til å glemme med det første. ;-)
Middagen ble storartet. Her snakker vi 4-retters middag, laget med omhu og kjærlighet. Jeg får nesten tårer i øynene bare av å tenke på den deilige maten. Når mitt selskap i tillegg var en så fabelaktig gjeng kunne det jo ikke bli annet enn perfekt. Vi koste oss veldig, både med maten og hverandre. Nam nam!
I håp om å vinne jentenes gunst hadde jeg også skrevet søte kjærlighetsdikt til dem, men de tror jeg nok at jeg skal la være å publisere her. Holst og Hæggis fikk også jalladikt, dog uten særlig mye kjærlighet. :-D
Jess. Hva mer skal jeg si? Rett og slett en kveld som går inn i boka mi som storartet og vidunderlig. Takk til vertskapet, og takk til dere andre søtnosene også. Koselig!