Ja, hva skal man si. Dette er en film for spesielt interesserte. Og da tenker jeg på folk som er spesielt interessert i danseband.
Jeg var faktisk helt overbevist om at dette var en komedie etter å ha lest beskrivelsen av filmen, men neida, det er faktisk dramaet om en adoptert mørk gutt som drømmer om å synge i et svenskt danseband. :-) Etter én time av filmen så trodde Andreas og jeg at det endelig var slutt, men neida, det var så vidt i gang. Og jeg lo faktisk så jeg gråt når jeg så bak på coveret at denne filmen varte i 180+30 minutter.
Vel. Vi klarte faktisk sånn delvis å se den ferdig, men dette var sære saker. Et merkelig persongalleri, filming som bar preg av lavt budsjett, og avsindige mengder med dansebandsvisker fylte disse timene, og vi både lo og vred oss i smerte. Helt sikkert på feil steder i filmen. Så hvis du har noen timer å slå ihjel så kan du bare komme til meg og låne filmen, for jeg har faktisk kjøpt den. Hehehe! Juvelen i samlingen, vil nok mange påstå. ;-)
Men er du som meg, og verken interessert i danseband eller adopterte svensker, så er mitt klare råd. Ta heller en tur ut for å spill bingo.
Del 1:
Det er neimen ikke hver dag jeg rusler i dagligvareforretninger og får øye på ting som nesten får meg til å juble av glede, men et slikt øyeblikk hadde jeg så sannelig i dag. I den fine hylla på Rimi Yven fikk jeg brått øye på noe som fanget min interesse så til de grader; et nytt og lisensiert Pez-produkt!
Hello Kitty Fizzy Hearts heter snopet, og jeg kjøpte snarest to esker. Forventingene var store når jeg hadde kommet meg hjem og var klar for å gjøre en test. Og jeg ble på ingen måte skuffet. Oppe i esken lå det rosa og hvite pastiller som var hjerteformet og smakte himmelsk. Fizzy Hearts er virkelig en god beskrivelse, for disse hjertene var skikkelig “fizzy”. Man kan føle en småfrekk liten brusing når man har den på tunga, uten at det hele tar av i en hjernedød og smakløs bruse-frenzy. Nei, dette var rett og slett nam nam.
Et lite minus er det kanskje at esken og produktet er særdeles lite maskulint, men det bryr jeg meg svært lite om. Det smaker jo godt, og er i sannhet PEZ! :-D
Del 2:
Som om ikke dette var nok fikk jeg også en ekstra overraskelse i kveld, og denne gangen var det Kinder Overraskelse! :-) Jeg fikk nemlig et kjempestort Kinderegg som er fullt av overraskelser. Kan man egentlig ønske mer? :-)
En takknemlig og fornøyd Simon signer ut. Au revoir!
I dag er det faktisk den store håndkle-dagen. Dette er en tradisjon som startet noen år tilbake for å hylle forfatteren Douglas Adams, mest kjent for den fantastiske historien “The Hitchhikers Guide to the Galaxy“. Tradisjonen startet to uker etter at Douglas Adams døde den 11. mai 2001. Så den 25. mai bør alle vite at de skal ha med seg et håndkle på jobben, skolen eller hvor du nå enn vanker. :-)
Du kan lese mer om Towel Day hvis du klikker her, og jeg inkluderte også et par avsnitt fra boka der det forklares hvorfor det er viktig å alltid ha med seg et håndkle. Enjoy. Og fortsatt god håndkle-dag.
A towel, it says, is about the most massively useful thing an interstellar hitchhiker can have. Partly it has great practical value. You can wrap it around you for warmth as you bound across the cold moons of Jaglan Beta; you can lie on it on the brilliant marble-sanded beaches of Santraginus V, inhaling the heady sea vapors; you can sleep under it beneath the stars which shine so redly on the desert world of Kakrafoon; use it to sail a miniraft down the slow heavy River Moth; wet it for use in hand-to-hand-combat; wrap it round your head to ward off noxious fumes or avoid the gaze of the Ravenous Bugblatter Beast of Traal (such a mind-bogglingly stupid animal, it assumes that if you can’t see it, it can’t see you); you can wave your towel in emergencies as a distress signal, and of course dry yourself off with it if it still seems to be clean enough.
More importantly, a towel has immense psychological value. For some reason, if a strag (strag: non-hitch hiker) discovers that a hitch hiker has his towel with him, he will automatically assume that he is also in possession of a toothbrush, face flannel, soap, tin of biscuits, flask, compass, map, ball of string, gnat spray, wet weather gear, space suit etc., etc. Furthermore, the strag will then happily lend the hitch hiker any of these or a dozen other items that the hitch hiker might accidentally have “lost”. What the strag will think is that any man who can hitch the length and breadth of the galaxy, rough it, slum it, struggle against terrible odds, win through, and still knows where his towel is is clearly a man to be reckoned with.
-Douglas Adams, The Hitchhikers Guide to the Galaxy
Mange av de som leser dette kjenner nok til den legendariske Morten “Møka” Pettersen. For de som ikke kjenner han, så kan jeg røpe at han er en gutt som er full av spillopper, og som ikke går av veien for å spille andre et lite puss. Og denne uken så var det jeg som ble offeret. Morten har nemlig fått satt inn bilde av meg på baksiden av Sarpsborg Arbeiderblad. Bildet er manipulert, og viser meg med en stooor fisk. (Sannsynligvis er vel originalbildet av Morten selv?) Han har også skrevet en liten reisehilsen fra Trond og meg. Med full navn selvsagt.
Det skal dog nevnes at dette var et svar på et tidligere kort som Trond, Dundun og jeg sendte fra “Morten” til avisa når vi var i USA.
Dere kan jo se selv, her er begge utklippene fra Sarpsborg Arbeiderblad:
I dag har vi vært skikkelig turistkonger, og sjekket ut de fleste av de mest kjente monumentene og stedene her i Washington. Vi har blant annet smugfotografert kåken til Obama, vært oppe i Washington “Boioioing!” Monument, Lincoln Memorial, National Archives (Declaration of Independence) og mere til.
Selvsagt har vi fotografert litt også, og resultatet av dette kan du se her. :-)
Reaksjoner, Refleksjoner | Simon | 
August 22, 2010 12:35 | 
Comments (2) 
Subscribe
Loading ...