Kongedikt!!

Ramla over et fabelaktig dikt, skrevet av to små fjortisberter!

Sjekk ut denne linken:
http://www.skoleforum.com/stiler/dikt/det.aspx?id=5718.

De som skriver prosa, er en bunch of loosah´! Hehehe….! :-D

En liten tur til hovedstaden

I går var min gode venn Mia og jeg på Oslotur. På dagens agenda stod shopping og hygge, og siden vi aktet å bruke mye tid på begge deler var det ikke annet å gjøre enn å stå opp grytidlig. Vel, vi stod ikke akkurat opp når hanen gol, men klokken 10:45 var vi i alle fall på vei til Oslo. Det er jo ikke gæernt til å være sovegriser som oss. Vi fikk det i alle fall til på utrolig vis, Mia bøttet nedpå med kaffe og jeg bøttet nedpå med smurf, og før vi visste ordet av det stod vi på Oslo S og stirret forskrekket rundt oss.

Med ett følte vi oss fryktelig små og redde, og jeg proklamerte med innlevelse fra et dikt jeg lærte på videregående:

“Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende narkomane.

Jeg ser, jeg ser . . .
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt . . .”

Nuvel, det var kanskje ikke sååå skummelt der. Det var faktisk nesten ikke skummelt i det heletatt, og etter bare 4-5 minutter var vi fortrolig med de narkomane og tiggerne som kom løpende etter oss som om de var kuer under vårslippet. Etter at Mia flashet sine velkjente biceps forsvant de som dugg for solen (klisjè klisjè), og vi kunne begynne å handle.

Og handling ble det! Etter en deilig baguett-frokost satte vi alle kluter til, og jeg kjøpte meg både sko og “jakke-genser” (veldig fornøyd med den!). En fin skjorte ble det også + ville Homer-sokker og en hemmelig ting. Også kjøpte jeg meg en DVD-box med Sopranos sesong 3. Mia på sin side tok det mer pent og nøyde seg med å kjøpe et kort lite skjørt! :-D

Etter å ha vela mye rundt i gatene hadde klokka blitt mye allerede og vi var sultne som ulver. Vi snubla inn på Egon og bestilte både biff og nachos, og mesket oss som aldri før. Det smakte sinnsykt bra for oss begge to, tror jeg vi kan si, og vi ble både gode og mette. Etter noen timer på Egon var klokka blitt sent og det var på tide å vende nesa hjemover. Mette, slitne og veldig fornøyde.

Vi kom for å hygge oss og for å handle, og jeg synes vi klarte begge deler veldig bra. Og for å ta den obligatoriske slutten på denne lille avhandlingen:

“Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur!”

Composed upon Westminister Bridge

Earth has not anything to show more fair:
Dull would he be of soul who could pass by
A sight so touching in its majesty:
This City now doth, like a garment, wear
The beauty of the morning; silent, bare,
Ships, towers, domes, theatres, and temples lie
Open unto the fields, and to the sky;
All bright and glittering in the smokeless air.
Never did the sun more beautifully steep
In his first splendour, valley, rock, or hill;
Ne’er saw I, never felt, a calm so deep!
The river glideth at his own sweet will:
Dear God! The very houses seem asleep;
And all that mighty heart is lying still!
-William Wordsworth (1770-1850)

Dette diktet er jeg nå i full gang med å analysere. På engelsk. Kult eller?? Hehe.. Det er ikke så lett, så hvis noen har bra tips så må dere være snille å sende dem inn med en gang! Innlevering er nemlig på torsdag…!

På den positive siden kan jeg nevne at jeg nå er nesten helt frisk. Jippiii!

Here´s to the crazy ones

Here’s to the crazy ones.

The misfits.
The rebels.
The troublemakers.
The round pegs in the square holes.
The ones who see things differently.

They’re not fond of rules.
And they have no respect for the status quo.

You can praise them, disagree with them, quote them,
disbelieve them, glorify or vilify them.

About the only thing you can’t do is ignore them.
Because they change things.

They invent. They imagine. They heal.
They explore. They create. They inspire.
They push the human race forward.

Maybe they have to be crazy.

How else can you stare at an empty canvas and see a
work of art?
Or sit in silence and hear a song that’s never been
written?
Or gaze at a red planet and see a laboratory on wheels?

We make tools for these kinds of people.

While some see them as the crazy ones,
we see genius.

Because the people who are crazy enough to think
they can change the world, are the ones who do.

Skrevet av Steve Jobs (?)