Dikt om min “Wingman”, Sara

Jeg lovet å skrive et dikt om min “wingman” Sara,
hun som er tøffere enn toget og de aller fleste kara.
Håret hennes er krøllet, ja hun er visst en sau,
og det hender nok stundom at hun får meg litt flau.
Pøbelstreker og tull det er hva man forventer,
når hun prøver å spleise meg med russejenter.
Det er alltid fart og spenning, ja sjeldent stille,
når man er ute og leker med Sara, den ville.

Så nå, Sara, håper jeg du blir fornøyd, du som elsker å være gjest på diverse blogger. ;-)

Et nytt fjes

Dette ble skrevet en sen natt til ære for min nye venn. :-)

Et nytt fjes
Det har dukket opp et nytt fjes helt plutselig i mitt liv,
et fjes fullt av glede, så blid og positiv.
Hun er en fager pike som skaper mye latter,
og som viser meg ville filmer der mennesker spiser katter.
Jeg liker rare filmer, og denne var helt rå,
og min nye venn, Andrea, ja hun er ligeså.

Dette nye fjeset og jeg har forøvrig planene klare for en videoblogg, så det kan jo bli spennende. Jeg gleder meg i alle fall. Følg med!

Tankene mine..

Så mange rare tanker dukker opp i mitt hode,
noen tanker er teite, men de fleste er gode.
Jeg tenker på alt som er sagt og gjort,
med så flotte venner går tiden alt for fort.
Tenker også på, og savner hundene mine,
dere fikk meg til å smile når jeg helst ville grine.

Hodet fylles av tanker, må ta meg en pez.
Jeg husker en stemning, et smil og et fjes.
I korte glimt kan to mennesker blir som ett,
alt man føler og sier blir naturlig og rett.
Og følelsen blir en del av deg, den kan du ikke glemme,
så du kan skrive om den i bloggen når du er alene hjemme.

Mine tankerekker ender alltid på ett og samme sted,
lurer litt på fremtiden og hva som kommer til å skje?
Vil aldri få noe svar, men jeg er ikke i tvil,
fremtiden blir best om du møter´n med et smil.

*smiiiiiiiiil*

Surrete tanker = dikt

Jeg har nok ikke så mye å melde,
ikke noe spennende nytt å fortelle.
I går var jeg ute med et par kamerater,
ting var som de pleier når vi ser filmer og prater.

Vi pratet om alt mellom himmel og jord,
om sola som skinner og gresset som gror.
Om minner og om den høsten som kommer,
og om det vi har opplevd i en alt for kort sommer.

Det ble like hyggelig som det alltid blir,
i løpet av kvelden ble det latter og flir.
Så tok vi kvelden; dro hjem for å sove,
jeg sov godt og lenge, det er noe jeg kan love.

Denne dagen har jeg tatt det bedagelig,
ferien er på slutten, man må ha det behagelig.
Min eneste plikt er skriving til bloggen og deg,
så nå har jeg fri for dagen og rusler min vei.

Den slemme vepsen (som ble snill)

I dag så kom det en veps som var slem,
han truet seg inn i mitt hus; ja mitt hjem.
Så freset den i vinduet, det var ikke trygt,
jeg skalv og jeg svettet helt oppslukt av frykt.

Blodtrykket var ikke akkurat på bånn,
når jeg listet meg bort med smekker i hånd.
Jeg løftet smekkern for å drepe den lille,
luften den dirret og tiden stod stille.

Men vepsen sendte meg et bedende blikk,
“jeg lover å ikke gi deg vepsestikk”.
Akk, det stakk meg som en pil i mitt hjerte,
jeg ønsket jo ikke å volde den smerte.

Så jeg åpnet vinduet en smule nervøs,
vepsen var rolig og ikke like bøs.
Så fløy den ut av mitt liv og min rute,
den er lykkelig for alltid, snipp, snapp og snute.

Flyndra på Osco

En dag ut´på Osco Marina,
jeg stod der og “nappa i lina”.
Følte meg frisk,
skulle fange no´n fisk,
og at det nappa, ja det kan du grin´a.

Jeg var kamuflert som en busk,
med en sluk med striper og dusk.
En flyndre bet,
den røska og slet.
Snart på land lå en sprellende rusk.

En hyllest til den mest harry formen for diktning; Limerick. Og ikke minst til flyndra jeg dro opp på barneskolen en gang.