Skjærgårdsgospel

I går, lørdag, var jeg på Skjærgårdsgospel på Risøy. Tidlig på morgenen pakket vi bilen, og Marita, Andreas, Tabita og jeg freste nedover mot det blide sørlandet. Stemningen var god fra første stund, og allsangen runget i bilen allerede før vi nådde Råde. Det er knall med godt humør på tur! :-)
Ca. 20 mil, 10 boller, 4 kuli, 4 slush, 4 kinderegg, en Pokéball, noen pastiller og noen gram pez senere var vi fremme på Risøy, og tok transferbuss den siste biten inn på festivalområdet. Og her inne rådet fullt kaos. Fjortiser fløy til alle kanter, armbånd ble kneppet på, både for løst og for hardt, og do-køene var konstante. Det krydde også av snodige typer (evt. ryper), og vi skled naturligvis rett inn!
Artistene som skulle underholde denne kvelden var hentet fra øverste hylle, og ingen skal tvile på at disse innfridde. De det handlet mest om var Idol-vinneren Aleksander Denstad With, og Gospel-kongen Andrae Crouch. Jeg kan med en gang si at begge innfridde.
Idol Aleks hadde naturlig nok rollen som “oppvarmer” denne kvelden, og det var en rolle som passet han fint. Aleksander dro nemlig i gang med en rekke kjente og kjære pop-låter, og alle koste seg. Selv solen hilste på oss nå! Det er fint og flott vettu..!
Litt senere på kvelden var det klart for Andrae Crouch og gjengen fra Junaiten, og nå tok det virkelig av! Jeg er nok ikke den i verden som hører mest på Gospel, men dette var fantastisk bra!! Selv den mest ihuga satan-rocker måtte blitt revet med av denne musikken! For det swinget virkelig utrolig bra! Og når man i tillegg har en dybde som stikker vanvittig mye dypere enn selve musikken, så er man nesten nødt til å bli rørt!
Andrae Crouch hadde også med seg en ganske ukjent dude som fremførte Amazing Grace acappella. Det var helt rått! Hele plassen ble helt tyst når han sang, og det var nok ikke bare jeg som frøs på ryggen og var bittelitt blank på øyet. Rett og slett knallbra var det!
Etter konserten var det å komme seg tilbake til bilen, og begynne på den lange hjemoverveien. Dette skulle ikke vise seg å være bare enkelt! Vi ble nemlig hindret av både kolliderende lastebiler, og råne-infiserte bensinstasjoner. Vi var ikke hjemme før i 7-tiden, og det var nok ikke fritt for at folket var litt trøtte på veien hjemover. Heldigvis fikk jeg hjelp med å kjøre det siste stykket av mine fremragende co-piloter; Andreas og Tabita.
Det har vært full fart i hele helga, og det merkes på kroppen nå. Og selv om jeg har blitt mobbet ganske mye, og blitt sammenlignet med klovner og mye annet slemt (snufs), så trøster jeg meg med at det er mobberne som er syke, og at jeg er heeelt normal! :-) Og dessuten har helga vært helt suveren den, så da skal jeg vel ikke sitte her og sutre over apestrekene til de andre pøblene nå!? Spørsmålet er retorisk, og svaret er nei!
Nå har jeg skrevet alt for mye, og setter punktum. Skriv gjerne en kommentar eller tre, men ikke før du har klikket deg inn og sett på bildene!